Erik skrev:
Hva er dets kreterier? og kan de oppfylles?
Noen engang sa at fri vilje er når reaksjonen er borte, og aksjon står igjen. Alså at du ikke reagerer på noe, men handler fra et sinn som bare observerer..
Alså, vist tanken er en reaksjon på andre tanker og/eller den ytre verden, er viljen da fri? Og vist ikke, hva er så fri vilje? Vi reagerer jo på følelsene våre, og behovene våre.
En anne sa at vi har bare fri vilje til å vite hvem vi er. Ikke ellers.
Hvem er det som er vår viljes fangevoktere? Hvem eller hva er det som holder viljen fanget?
Hvem har fri vilje nokk til IKKE å tenke? Eller bare går og går og går den, uten at den kan stoppes? Har et lite barn fri vilje?
p.s.
Er min Norsk i det heletatt forståelig?
Den frie vilje er egentlig en mindre unøjagtighed, der skulle hellere have stået frihed...
Et menneske kan aldrig være fri i sine handlinger, enhver handling binder iogmed at den fører en konsekvens, årsag og virkning.
Et menneske kan derimod være fri, ikke i sindet, men FRA sindet, det er netop sindet som begrænser, men viden om sindets begrænsninger giver stører frihed for sindet.
Mennesket selv - er sin egen største modstander.
Altså hvores frihed ligger på et plan som gør at vi er istand til at fejle, dvs. vi er født her på jorden i uvidenhed om hvores eget ophav og oprindelse (for manges vedkommende ihvertfald, alt efter deres sjæleudviklingstrin)
Det er lidt ligesom at flytte hjemmefra og starte et hjem op fra bunden, når det er lykkedes, så kan man vende tilbage til
barndomshjemmet, med visdom og erfaring i bagagen.
Derfor så giver det mening at sige at vi igennem frihed, eller opdragelse til frihed synes jeg er bedre, langsomt genvinder den rigtige forståelse for hvem vi i virkeligheden er, nemlig at vi er mange aktualiserede og individualiserede personligheder, men emanciperet udfra den samme grundlæggende kilde som udgangspunkt og fællesnævner.