Alt er pjat utenfor direkte erfaring..
Nå, egocentrisk. Vell, dette er et veldig misforstått lite fenomen.
La oss spille spillet omvent: Vist du er fullstendig egocentrisk, hva vil det si? Vel der første spørsmålet man må svare på er "hva vil man"? Vil du ha venner? vil du bli elsket av andre? vil du ha respekt, og folk som ser opp til deg? vell, er det da lurt å være slem, grådig eller ufølsom? ville ikke den perfekte ego være super snill? Det andre spørsmålet er hva mener du med deg selv? Zen går ofte denne veien, kjører fulstendig egoisme. Fordi egoet egentlig ikke finnes, men vi bare tror den finnes, er det ingenting å kvitte seg med. Alt man kan gjøre er å finne ut at hele ego tingen er en illusjon. Som vist du skulle fortelle ein person som tror jorden er flat at den er rund, vell, den personen ville rett ikke tro meg. Så vi må følge flat-jord-personens primisser. Vist jorden er flat, la oss fine enden og kikke utenfor. Og vi må passe godt på at vi seiler i ein rett linje, og ikke i ring. Nå, når han har seilt jorden rundt og finner at han endte opp på samme plass som han startet, kan han i det minste begynne å tro at jorda er sylinder formet. Og vi kan si at hvist han gjør dette i alle retninger, så skjer det samme. Dette er ein zen måte å finne det ut på. The fool who persist in his folly will become wise.. zen speeder opp the folly.
Hva psychadeliske gjør når den "løser opp" egoet slik at gud kan erfares, er å floode/overbelaste sanse inntrykka som hjernen tar imot slik at egoet ikke har sjangs å følge med og katogorisere alt. Den gir opp (vist du gir slipp og bare er). Dette styrkes usedvanlig mye hvist du trener på å bevist følge med på alle sanse inntrykka du har samtidlig. egoet klarer bare å følge med på 2-3 ting samtidlig (noen klare flere), men har ikke sjangs på alt sammen samtildlig, men du kan det, den du som ikke er egoet men bevistheten egoet er i. (for lack of better words). Skillet mellom utsiden og innsiden opphører, skillet var jo bare ein ide.
Du er alt og alt er deg, du har ingen inside og det finnes ingen utside, begge er en og samme handling. Du erfarer degselv direkte som gud.
Om dette er ein bra ting, er ein relativ ting. For noen er dette ein bra ting, for andre kan det være ikke så bra. Si vist ein zen buddhist, yogi whatever oppdager det, er det store sansynligheter for at det er ein bra ting. De har byggestener en slik erfaring kan lande på. Ein uempatisk person kan innse han er gud, og tenke, hey, hvorfor ikke bare drepe volta og torturere alle sammen? han er jo gud, alle er han, han kan gjøre hva han vill. Nå dette er sant, han kan det, men med litt grunnlegende viten og visdom ser man at det er mer intelligente og givende måter å gjøre hva man vill på en vold, mord etc. Så det kommer ann på. Uansett hvor god ein ting er, bør man ikke presse det på noen. Du bør tilby det ja, og vist noen er klare for å ta imot det, vil de være uhyre takknemlig for at noen har tilbydt det, hvist de ikke er klare, vil pressing bare lukke dem mer.
egosentrisk er ikke noe eg personlig synes er lurt å bli mindre av, heller tvert om, innse at alt eg gjør er egosentrisk så lenge eg erfarer eksistensen gjenom ideen av meg selv. Og desto mer av megselv eg erfarer desto mer ser eg at bildet eg har av meg selv (ego) ikke har noe somhelst med den meg eg erfarer i dette øyeblikket å gjøre. Alle tanker om meg selv er bare billige karikaturer i forhold til det enorme mengde informasjon eg får om megselv i dette øyeblikk.
Eg tror mange trenger en ny religion, men bare fordi de ikke forstår hva religion er, for den som forstår fullstendig hva religion er, trenger ingen religion..
|
