|
Information:
original poster: McShroom
dato: 30.01.2001
dosis: Psilocybe semilanceata
styrke: ?
setting: Naturen
bruger rapport:
Sted:hytte i skogen
Antall trippere: 5
Stoff: 400 stk.Psilocybe Semilanceata kokt som te, 1 kopp hver.
Dette er ikke en tripp jeg har hatt nylig, men den har festet seg for evig tid. Høsten `91 bestemte jeg og 4 kamerater oss for å trippe på hytta til foreldrene til en av oss. Den lå langt inne i skogen,Ogndal i Norge mere bestemt. Vi skulle være 2 netter.Vi skulle ha fyll på fredag og sopp-tripp på lørdag.Fyllekvelden endte tidlig, og dagen etter var vi friske og raske, og klar for sopp.Klokken 1700 var teen klar.
Iallefall 400 stk.Semilanceata tilberedt helt perfekt, var klart til innhogg. Lå inne å drakk den første kopen.Det sivet på innen 20 min. Jeg klarte ikke å røre meg, dette ville bli en heftig tur. Vi lå alle strødd utover hyttegulvet, bortsett fra en av oss. Han hadde aldri trippet og kommer aldri til å gjøre det heller. Han koste seg med rødvin isteden. "Madrassen er for liten!" -utbrøt en av oss, og vi tittet opp for å se hva som foregikk. Der lå han på gulvet, med kun hodet oppe på madrassen.Dette vakte latterkick og formen begynte å bli lettere. 1 time etter inntak og vi var helt på tur. Vi hadde trippet på tilsvarende doser sammen ved flere anledninger før, men ikke på en hytte i skogen en vakker ,overskyet septemberkveld. Vi gikk ned til vannet, luktene og synet av mose og lyng, vannet som lå i lett skuring med med et fjell bakenfor, var en overveldende følelse. Tok en slurk vin, det smakte himmelsk.Og noe som var like bra som smaken på vinen, var å sitte der rundt et !
bål, ved et fjellvann, med gode kamerater på intens sopptripp og HOLDE I VINFLASKA.Vinflasken jeg holdt var som en hellig gral, etiketten var revet i stykker, noe som ga den et eldgammelt uttrykk. Den pulserte og levde i hånda mi, og selve vinsmaken....wOW !
Et stykke ut i trippen var alle i telepatisk kontakt med hverandre.Helt ufattelig rart, men samtidlig vannvittig trygt og komisk. Vi satt stille ved bålet og tittet utover vannet. På nabohytta 200 m. unna, lå det en ro-båt. Og ettersom ingen var der da, bestemte vår hyperaktive,nyktre venn seg for å hente båten. Da vi så ham gå gjennom det høye gresset i skumringen i retning båten, følte jeg og de andre en grenseløs kjærlighet til denne figuren. Og mens vi så på ham nærme seg båten,vi fylt opp til randen av kjærlighet, stoppet han opp trakk ned buksa og viste ræv! Såklart!. Vi knakk sammen i latter. Alt var nå VELDIG intenst, og de visuelle hallusene var så vakre og pulserende, evig skiftende. Skogen vi satt i var kun ånd, alt levde noe så ufattelig mye. Plutselig skjedde det noe, bak oss hørte vi de vakreste toner.Det gikk kosmiske frysninger gjennom meg.Jeg snudde meg, og der skimtet jeg en kamerat komme bærende på en kassettspiller med AMAROK av M.Oldfield svevende ut av !
høytalerne. Det var som en åpenbaring,for en velgjerning,for en kompis! Han bærte Gud i armene,og han var selv et fantastisk vesen der kom smilende nedover bakken mot oss. Vi skiftet over til ei knallskive av Jan Garbarek(norges fremste saksofonspiller,mange svevende plater bak seg). Lyden av saksofonen som svevde over den lett tåkelagte innsjøen, med vår venn roende der ute,var så vakkert at kroppen klarte nesten ikke mere. Jeg og 2 til satte oss i båten og han rodde oss ut på vannet.Disen rundt oss,synet av "islender-kledde" kompiser ved bålet med Garbarek OVERALT, var overveldende. Han som rodde hadde kun drukket et lite glass rødvin,men tårer randt nedover kinnene hans.Han ble helt overveldet av stemningen, og han er IKKE den som tar til tårer."GONGDAL" sier han siden av meg,og en bedre beskrivelse av denne plassen er umulig.GONG er som kjent det ULTIMATE psykedelia-band, og det å kalle Ogndal for Gongdal denne kvelden, var en kommentar som har blitt sittende. Mens vi satt der i stillheten hørte vi langt unna noe som hørtes ut som en liten foss eller ei stri elv. Vi gikk i retning av lyden og etter noen minutter kom vi fram. Og foran oss ruvet en 30cm bred bekk, med et vannfall på hele 15 cm!. Den ble døpt Gislefoss(etter Norges fjernsyns vær-profet)og bare tanken på ham fikk oss til å le noe vannvittig.Latterkick på tripp er befriende og rensende.Etterpå er du som ny,fylt av positiv energi.Trippen nærmet seg slutten og vi betemte oss for å gå inn. På vei til hytta hørte vi plutselig i mørket "her har jeg aldri vært før!". Stemmen hørtes nærmest litt sjokkert ut over det faktum at der hadde han aldri vært. Ved en nærmere undersøkelse viste det seg at 2 av oss stod inne i tett vegetasjon,i mørket uten å se en hånd foran seg. Det ble den siste "stjernekommentaren den kvelden. & timer etter inntak sovnet jeg til drømmeaktige scener og gode følelser.
Denne trippen var bortimot perfekt.Settingen var i skogen på kveldstid, og jeg trippet sammen med bestekameratene mine som alle hadde trippet før.Ingen forvirring,kun...ja, helt perfekt!
|
Log ind
Tilmeld
OSS
Søg
