Hei ! Såklart kan man fortsatt være ateist etter å ha prøvd svamper,men JEG begynte å tvile på det meste etter mine første svampetripper. Det underlige med dette er at for 7-8 år siden, så trodde jeg at jeg kunne forklare disse fenomenene(svampetripper), jeg argumenterte med folk, vi snakket om hva som skjer under påvirkning av svamper. men nå kan jeg ikke det lengre,jeg har erfart livet så rart og underlig til tider, at å prøve å forklare noe som helst, virker helt bortkastet. Jeg har innrømmet for meg selv at JEG VET INGENTING,OG MEST SANNSYNLIG SÅ VET IKKE DU NOE MERE. Jeg tror de kreftene som verden består av og som sørger for at ting skjer, er bortenfor det vi klarer å forklare. Det er nettopp det Å FORKLARE som er problemet tror jeg. Hvis indianere erfarer at Gud snakker til dem når de tripper, så er det det de erfarer. Hvis du tripper med den holdning at Psilocybin "bare" er nok et kjemikalie man kan bli ruset på, jo da er det det du gjerne erfarer. Vi får den virkeligheten vi fortjener, det er vi som bestemmer om Gud finnes eller ikke. Problemet er jo at det er så moro å snakke om dette temaet, at forklaringer og råd, gjerne virker litt dumme, barnslige og viser tegn på mangelfull erfaring( snakker om meg selv ) La oss prøve å IKKE forklare hva som skjer når man tripper ( for ærlig talt,hva vet JEG egentlig om hjerneforskning, kjemiske forbindelser, urbefolkningeres rare syn på verden, hvordan hånden min kan begynne å røre på seg, hvorfor noe er seksuelt opphissende, mens andre ting ikke er det) Såklart kan man sitere den eksperten man foretrekker, og stå for det synspunktet, men jeg velger å stille meg selv spørsmålet,hva vet jeg egentlig, utifra egen erfaring?. Det blir ikke mye igjen, bortsett fra et univers der alt er mulig, der det er et uendelig antall meninger og innfallsvinkler. Det viktigste vi som tripper bør gjøre er å BESKRIVE det vi opplever, hva vi føler , tenker, gjør på en tripp. Vi må tegne opp så mange kart som mulig, slik at det blir lettere å reise for alle sammen etter hvert.
|